Etter min erfaring, er det to elementer i arbeidsprosessen som blir utfordrende når man jobber med digitale fortellinger. Programvaren installeres, konseptet introduseres og eksemplene vises, og så kommer idèfasen... Selv om elevene har fått "utdelt" et bestemt tema, så er det ikke alle forunt å bli kreativ sånn på sparket - og tema som "min sommer" eller "min beste venn" minner litt for mye om fordums vidåpne oppgaver som mange elever sliter med å definere.
Jeg synes fortellingene blir best hvis elevene får velge tema selv, men det kan være en tøff time eller to i tenkeboksen før de har bestemt seg. Dette er gjerne den første bøygen, men det er verdt det!
Når de så har tatt bilder, begynt å strukturere innholdet og skisserer manus, er prosessen i gang. De har gjerne skrevet teksten som skal leses / fortellerstemmen, og har ikke tenkt på hvordan det er å høre stemmen sin på lydopptak. Dette er bøyg nummer to! Jeg har noen ganger valgt å la elevene levere fortellingen kun til meg, slik at de ikke skal miste nattesøvnen over nok en fremføringssituasjon, men dette varierer fra klasse til klasse. Det kan noen ganger dukke opp fortellinger av såpass personlig karakter at eleven bør rådes til å ikke vise dette for hele klassen før han eller hun har tenkt seg nøye om - dette avhenger selvfølgelig også av klassemiljøet og hvor trygg eleven er på seg selv.
Innlegg
